The Blue Blood palette from Jeffree Star!

I guess  that if i am ever going to end up blogging, even just a tiny bit.  I have to jump straight into whatever is going on at the moment, so here we are.

I watch a couple of beauty youtubers, mainly Tati, Jeffree Star and occasionally a few others. I already own a couple of liquid lipsticks and lip ammo from JSC, but when he announced the Blue Blood collection i quickly understood i could not let this go.  

My favorite color is blue, and also his tiny references to the death topic. Jeffree, i am sold.

I sadly didn't make it in time for the launch on his official website as i had planned, but luckily a retailer in Norway was gonna launch it an hour later, i was ready to get my hands on it.  I really craved for the blue chrome mirror too, but that was not available. 

I got my palette in the mail a few days ago, but waited until today to open it up. It's all work and no play until the weekend. 

Heads up that i don't really care about this ''perfectionism'' we see on instagram and such. And i feel that this cropped photo from my phone does it enough justice.  The color is there. I am just your ordinary girl playing with make-up, there is no competition here. 

I obviously ended up straight into the most blue shades in the palette, to create this look i used '' Im Cold'' as a base, since that was the first shade i went into. 

Then i went for ''Ocean Ice''  in the outer corner and crease, blending it out.  In the inner corner i used ''Cullinan'' to highlight, and going for ''Undertaker'' on my lower lash line, blended out with the leftover from the shade ''Ice Tray'' that i tapped on in the middle of my lid. 

I might have dipped into ''Deceased'', but i didn't really take note of it since i decided on putting this out here on the big scary internet after a little while.

The shadows offer great pigmentation, and so far seem to last me very well on the lids too. This time i only prepped using whatever was left of my foundation. 

I can't wait to have more time to play with this palette.

I am in love! 💙

* Hoping that JS restock this collection, i want my hands on that blue chrome mirror! 🤤 *

It - 2017

Source: IMDb

Some years ago i did an attempt to watch IT, but back then i guess i found the movie boring and it got turned off long before we could even finish watching it.

However, the 2017 version of IT was recently put up on Netflix and Catrine was curious about my opinion on the movie. I am currently on holiday from work and have some extra time to pass, so why not ditch the tv-show binging and go for a movie instead. 

This movie actually proved to be quite entertaining and enjoyable, and i did not loose interest while watching it. So why not just write a few words about my thoughts on it.

Friendly reminder that I watched this movie with  an open mind, and without any expecations or preconceptions other than knowing about the movie from before. Also, i am not an expert, just some first impressions here, guys.  

In many ways this movie was hard to watch, with all the elements of bullying and dark family situations.  But the movie has a very good blend of just that. The good times, bad times and horror in between.
And how a group of people come together fighting their own battle, and fight a greater one together.

A little off topic here, but dare i say, when it comes to bullying that i don't get why someone who has had a hard time would make life hell for other people.
isn't that the opposite of what you should desire for yourself and others?
Makes more sense to me to behave better than that, and be the best person you can become instead.

And back to the movie, shall we. 

In terms of the horror and fright in this movie, it wasn't much to scare me.
It has to do with the scary bits being predictable, and that i am a bit too much of a realist.  Nevertheless, the horror scenes are very good, and i think the kids are acting that fright feeling so very well. And truly, the scenes sure have that unpleasant, andrenaline kick to them.  The creep factor is definitely there.

One good example was the scene where Bill goes down in the basement and get a glimpse of Georgie and Pennywise, wouldn't wanna meet that in the dark.

Well balanced movie, with some good classical elements to it, like a bunch of boys romancing over the same girl, and a kiss breaking the spell.  The characters themselves were so adorable with their personalities, except Richie, you had no charm to me, sorry, it's just that attitude.

Overall i kind of see this more as an adventure movie with horror elements, and to put it shortly: a little like The Goonies, but with a twist.  It had me feeling all sorts of emotions.

I  am going to end this by concluding with Bill Skarsgård actually making Pennywise a lot more entertaining than the original one.  Those Skarsgård brothers sure know their stuff when it comes to acting, i was sensing a little Floki actually.

Now i guess we just have to wait and see what part 2 will unfold for us.

Source: Giphy

Only Death is real

Death.

Always grasping us,
Oh, how fragile we are. 

How uncertain it all is.

We're all going there,
but we're all in despair.

About how quickly it could end.

Before our time. 

Our lives taken by another's hand. 
So meaningless, without warning. 

We're helpless and left behind.
Grieving.

Eternally forsaken in time. 



Sometimes, certain events trigger my brain to deep thoughts and existentialism. The thoughts and words they flow, but they don't and eventually it all becomes a mess, the more i think. This is a piece of that kind of rambling, I don't care if it's lousy. 

Månedens Album / Juni

* drumroll* månedens album... for Juni.. er: 

Prequelle av Ghost

Så, historien går slik.

Rett etter albumet ble lansert, fikk jeg melding av min beste venninne Catrine, at det var ei låt jeg bare MÅTTE høre på, den låta skal jeg skrive mer om lenger ned. 

Det hele endte med at jeg ble sittende å høre gjennom hele albumet, på repeat.
I flere uker. Kjøpte selvfølgelig CD'en også. Jessda, jeg kjøper fortsatt CD'er.
Jo mer jeg har hørt på albumet, jo mer har jeg likt det. Selv om det tok tid, og flere omganger med lytting før albumet vokste på meg. 

Første tanke var at innlegget ikke skulle bli mer enn ''månedens låt'', men den gang ei, det ble et helt album å skrive om.

På den nordiske versjonen av CD'en finnes det to bonuslåter.
Ei coverlåt av ''It's a sin'' orginalt med Pet Shop Boys, og ''Avalanche'' av Leonard Cohen.

I etterkant av at jeg først begynte å skrive dette innlegget, fikk jeg se en video av Ghost's frontmann Tobias Forge / Cardinal Copia sammen med bandmedlemmer fra Candlemass synge cover av Enter Sandman, under Sveriges Polar Music Prize utdeling, der Metallica mottok prisen.  Og det låt bra!

Temaet for albumet er i bunn og grunn Svartedauden, teaserlåta og musikkvideoen før albumslipp var ''Rats'' der de synger om hvordan rottene er som en pest, sprer sykdom og død. Det sier seg selv, egentlig. Tematikken i låtene er gjennomgående om at noe ender.

Forøvrig synes jeg teksten i låtene er veldig åpne for lytterens tolkning hva man ønsker å legge i låtene,  ut fra hva man kanskje har opplevd personlig, eller føler.  Det som er viktig med musikk for meg er at jeg får en slags tilknytning til det det synges om, hvis ikke betyr det ingenting  å lytte på det. Der klaffet dette albumet for meg.

Litt off-topic men likevel innafor:

Helt siden jeg var ung har jeg vært interessert i å tolke dikt og musikk. For det er her man finner nøkkelen og klarer å koble seg til hva det egentlig handler om, det er jo det som er spennende!

Denne gangen handler det mest om førsteinntrykket av låtene.
Noen ganger har jeg helt musikktørke og hører knapt på noe som helst, derfor er det alltid litt spesielt når jeg oppdager noe å høre på.

Et eksempel er låta ''See the light'' som mange mener omhandler søksmålet mot Tobias Forge fra tidligere bandmedlemmer for manglende betaling, og hva det nå enn var, jeg har ikke orka å henge meg opp i det. Det var ikke det jeg assosierte låta med da jeg hørte den.

Låtmessig og lydmessig synes jeg albumet er knallbra og har litt variasjon.
Det er noen mer heavy og mørke låter, også er det rolige ballader. For all del, ikke glem å få med deg Saxofon-soloen i Miasma!
Det som gjør albumet så bra er på mange måter det at låtene har tekster som er litt ''allsang''-vennlige, og til tross for albumets tematikk er låtene på en merkelig måte gladlåter.

Tidligere har jeg bare såvidt vært borti Ghost, men det fenga meg aldri helt, bortsett fra ei låt her, og ei låt der.  Det albumet her derimot, tok kaka.

Det er i utgangspunktet vanskelig å skulle velge kun et par låter å si noe om, men her er  de 3 låtene jeg la merke til først.

Pro Memoria:

Den første låta jeg hørte, Catrine ble helt entusiastisk og fortalte at jeg MÅTTE høre låta.  Den var perfekt!

Til tross for tematikken i låta, er den ei litt sprudlende og gladmorbid ''ikke glem at du skal dø'' låt.

Med tanke på at vi begge er ''Deathlings'' / Death Positive, var teksten i låta helt treffende. 

''Don't you forget about dying, don't you forget about your friend death, don't you forget that you will die. '' 

Typisk låt som surrer litt i bakhuet når det blir litt for stille rundt en på jobb. 

Life Eternal:

Traff meg rett i hjertet ved første lytting.
Den taler til kjærlighetslivet, i hvert fall for min del.
Det uunngåelige at vi er dødelige, og at livet kan være skjørt og kommer til å ende.

Låta er en rolig ballade, og veldig avslappende å høre på.
På mange måter er det her den aller beste låta på albumet, synes jeg.

Refrenget går slik, også er det litt vers i mellom selvfølgelig.

''Can you hear me say your name forever?
Can you see me longing for you forever, forever?
Would you let me touch your soul forever?
Can you see me longing for you forever, forever?''

Dance Macabre:

Hair-metal!

Denne låta gir definitivt assosiasjoner til KISS, Queen, og andre band i samme sjanger.
Flott tekst som gjør seg ypperlig til allsang, og som definitivt er en ''arena''-låt.
Den er catchy som pokker og har jo et slags kjærlighetstema på overflaten, men det er mye som kan gjemme seg i kjølvannet. Virkelig ei grom glad-låt som gjør dagen litt bedre.

Bare hør den. NÅ. 

Egentlig fortjener alle låtene å få en liten gjennomgang, men latskapen lenge leve.

... Og her velger jeg å avslutte innlegget for denne gang, det er jo alltids rom for å redigere det. Når huet ikke henger helt på plass og ordene ikke flyter så får det bli det det blir. Det er ikke alltid en får vært perfeksjonist.

En liten intro..

Velkommen til denne bloggen, som etterhvert skal bli fylt med litt av hvert.

Kanskje blir jeg å skrive både på norsk og engelsk, alt ettersom hvordan ordene flyter best, jeg har ikke bestemt noe enda.

Jeg vet bare at jeg ønsker å komme i gang med en blogg, men veien må bli til mens den går, likt som bloggnavnet kan bli forandret underveis når bloggen tar formen den skal få.

I hovedsak vil jeg ta opp litt forskjellig, det blir ei blanding av kosmetikk, bokanmeldelser, musikk, katter, strikking, personlige tanker, opplevelser, ting og annet ymse som måtte passe inn.

Historie, særlig det mørke og morbide er noe av det jeg liker best, fra ung alder var jeg opptatt av spøkelser og hekser, og interessert i middelalder og vikingtid så det kan også bli temaer som kommer med.

Men kanskje viktigst av alt, og et av de temaene jeg brenner mest for:  Døden. 

Jeg ønsker å kunne formidle litt om egne synspunkter rundt kulturen vår, og dele det som er av interesse i media, historier, med mer.

En liten bakgrunn til HVORFOR det akkurat er døden som opptar meg skal jeg skrive kort om her, og kommer tilbake med mer om det seinere for å forklare og fylle ut en gang ordene har ramlet på plass:

I forbindelse med at jeg opplevde et dødsfall i nær familie i 2011, begynte jeg å stille meg massevis av spørsmål, i tillegg var jeg i en litt sårbar periode i livet og bare det å eksistere var et merkelig fenomen, hva er livet, hva er alt dette.

Slik begynte min søken etter å få svar på de spørsmålene jeg måtte lure på, og ca. 2012 fant jeg en fantastisk ressurs som er blitt viktig for meg, nemlig Order of the Good Death.  Jeg er altså et såkalt  '' Death Positive ''-menneske og er trofast til det. Det er viktig for meg å få formidlet om kunst, kultur og historie rundt døden.

For døden burde ikke være et tabu tema, og det behøver ikke være ubehagelig å kikke bak gardina. Selv for meg var det vanskelig til å begynne med, det viktigste for meg var at jeg hadde respekt for det jeg kom til å få lese og se, uten respekt burde man la være.  For meg har det vært en veldig god opplevelse å komme mer i kontakt med det som for oss tross alt er uunngåelig, jeg føler meg tryggere og synes det er mye bra kunnskap om hva vi har i vente, og hvilke muligheter vi har, og kan få i fremtiden.

Neste innlegg får jeg prøve å skrive litt mer om hvem jeg er..

About me

COMING SOON.