Månedens Album / Juni

* drumroll* månedens album... for Juni.. er: 

Prequelle av Ghost

Så, historien går slik.

Rett etter albumet ble lansert, fikk jeg melding av min beste venninne Catrine, at det var ei låt jeg bare MÅTTE høre på, den låta skal jeg skrive mer om lenger ned. 

Det hele endte med at jeg ble sittende å høre gjennom hele albumet, på repeat.
I flere uker. Kjøpte selvfølgelig CD'en også. Jessda, jeg kjøper fortsatt CD'er.
Jo mer jeg har hørt på albumet, jo mer har jeg likt det. Selv om det tok tid, og flere omganger med lytting før albumet vokste på meg. 

Første tanke var at innlegget ikke skulle bli mer enn ''månedens låt'', men den gang ei, det ble et helt album å skrive om.

På den nordiske versjonen av CD'en finnes det to bonuslåter.
Ei coverlåt av ''It's a sin'' orginalt med Pet Shop Boys, og ''Avalanche'' av Leonard Cohen.

I etterkant av at jeg først begynte å skrive dette innlegget, fikk jeg se en video av Ghost's frontmann Tobias Forge / Cardinal Copia sammen med bandmedlemmer fra Candlemass synge cover av Enter Sandman, under Sveriges Polar Music Prize utdeling, der Metallica mottok prisen.  Og det låt bra!

Temaet for albumet er i bunn og grunn Svartedauden, teaserlåta og musikkvideoen før albumslipp var ''Rats'' der de synger om hvordan rottene er som en pest, sprer sykdom og død. Det sier seg selv, egentlig. Tematikken i låtene er gjennomgående om at noe ender.

Forøvrig synes jeg teksten i låtene er veldig åpne for lytterens tolkning hva man ønsker å legge i låtene,  ut fra hva man kanskje har opplevd personlig, eller føler.  Det som er viktig med musikk for meg er at jeg får en slags tilknytning til det det synges om, hvis ikke betyr det ingenting  å lytte på det. Der klaffet dette albumet for meg.

Litt off-topic men likevel innafor:

Helt siden jeg var ung har jeg vært interessert i å tolke dikt og musikk. For det er her man finner nøkkelen og klarer å koble seg til hva det egentlig handler om, det er jo det som er spennende!

Denne gangen handler det mest om førsteinntrykket av låtene.
Noen ganger har jeg helt musikktørke og hører knapt på noe som helst, derfor er det alltid litt spesielt når jeg oppdager noe å høre på.

Et eksempel er låta ''See the light'' som mange mener omhandler søksmålet mot Tobias Forge fra tidligere bandmedlemmer for manglende betaling, og hva det nå enn var, jeg har ikke orka å henge meg opp i det. Det var ikke det jeg assosierte låta med da jeg hørte den.

Låtmessig og lydmessig synes jeg albumet er knallbra og har litt variasjon.
Det er noen mer heavy og mørke låter, også er det rolige ballader. For all del, ikke glem å få med deg Saxofon-soloen i Miasma!
Det som gjør albumet så bra er på mange måter det at låtene har tekster som er litt ''allsang''-vennlige, og til tross for albumets tematikk er låtene på en merkelig måte gladlåter.

Tidligere har jeg bare såvidt vært borti Ghost, men det fenga meg aldri helt, bortsett fra ei låt her, og ei låt der.  Det albumet her derimot, tok kaka.

Det er i utgangspunktet vanskelig å skulle velge kun et par låter å si noe om, men her er  de 3 låtene jeg la merke til først.

Pro Memoria:

Den første låta jeg hørte, Catrine ble helt entusiastisk og fortalte at jeg MÅTTE høre låta.  Den var perfekt!

Til tross for tematikken i låta, er den ei litt sprudlende og gladmorbid ''ikke glem at du skal dø'' låt.

Med tanke på at vi begge er ''Deathlings'' / Death Positive, var teksten i låta helt treffende. 

''Don't you forget about dying, don't you forget about your friend death, don't you forget that you will die. '' 

Typisk låt som surrer litt i bakhuet når det blir litt for stille rundt en på jobb. 

Life Eternal:

Traff meg rett i hjertet ved første lytting.
Den taler til kjærlighetslivet, i hvert fall for min del.
Det uunngåelige at vi er dødelige, og at livet kan være skjørt og kommer til å ende.

Låta er en rolig ballade, og veldig avslappende å høre på.
På mange måter er det her den aller beste låta på albumet, synes jeg.

Refrenget går slik, også er det litt vers i mellom selvfølgelig.

''Can you hear me say your name forever?
Can you see me longing for you forever, forever?
Would you let me touch your soul forever?
Can you see me longing for you forever, forever?''

Dance Macabre:

Hair-metal!

Denne låta gir definitivt assosiasjoner til KISS, Queen, og andre band i samme sjanger.
Flott tekst som gjør seg ypperlig til allsang, og som definitivt er en ''arena''-låt.
Den er catchy som pokker og har jo et slags kjærlighetstema på overflaten, men det er mye som kan gjemme seg i kjølvannet. Virkelig ei grom glad-låt som gjør dagen litt bedre.

Bare hør den. NÅ. 

Egentlig fortjener alle låtene å få en liten gjennomgang, men latskapen lenge leve.

... Og her velger jeg å avslutte innlegget for denne gang, det er jo alltids rom for å redigere det. Når huet ikke henger helt på plass og ordene ikke flyter så får det bli det det blir. Det er ikke alltid en får vært perfeksjonist.